“Bøker har sin skjebne, sier et gammelt ordtak. Som Knut skrev i det første innlegget. " Her kommer tolvte og siste kapittel i historien om den lille boka med den lange historien
He he bedre å være rævalaus en råalaus er et ordtak jeg er vokst opp med. Det er sjelden at jeg ikke er raus med å dele mat med andre, men akkurat med lammerullen jeg har fått fra de, DEN har bare veldig få men utvalgte fått når de kom på besøk
Eller du kan pakke det inn i cellofan- pose, knyte på et lite sløyfebånd med ett ordtak klistret på. Blogger idag fra vakre Tromsø der det er julestemning med gnistrende snø på fjellet
Ordtaket er at man skal leve somom hver dag var den siste, men det klarer jeg ikke. Jeg er så sint for at jeg ikke vet om du kan se meg, oss, alle, jeg er så sint for at jeg ikke kan trøste deg hvis du er lei deg for at du ikke får være levende mer
Men i mitt tilfelle stemmer altså det nye ordtaket. Det var litt dårlig gjort av meg å snyte alle kollegene mine for kake, men de fleste var intetanende om begivenheten
Med det på hjertet lanserer jeg herved et nytt ordtak. Det skal innrømmes at undertegnede trengte å få noen år på baken for å sette pris på blomster, planter og grønne vekster i sin alminnelighet
(Spansk ordtak) . Et menneske som aldri får nok, har aldri noen ting. Ved den pavelige inkvisisjonsdomstolen i Roma måtte han avverge sin mening om at jorden beveger seg rundt solen
