05, for
jeg hadde meldt meg på i denne gruppen og håpte at det var en realistisk tid i denne typen løype
10 km
fokuserte jeg på å løpe så jevnt som mulig, da løp vi rundt Hålandsvannet og der var det ganske flatt og fint. Jeg hadde ennå overskudd til å la tankene fly, ta inn den flotte naturen og kjenne på løpegleden. Etter 10 km begynte det å bli tyngre, og det var en del stigninger derfra som gjorde at det ble litt ujevn løping. En av stigningene var såpass bratt at jeg gikk opp bakken like fort som andre løp. Etter rundt 13 km begynte jeg å kjenne at jeg hadde presset meg ganske lenge, men jeg var ennå ved godt mot. Men da vi tok av fra Stokkavannet ved rundt 15 km og skulle opp i boligområdet i nærheten, måtte jeg jobbe både med kroppen og hodet. Jeg hadde drukket på hver drikkestasjon, og gått noen skritt mens jeg drakk for å unngå å sluke luft, men etter drikkestasjonen på 15 km fikk jeg sting
(her finner du løpsrapporten). Litt utenlandsk og internasjonalt, i overskrifta, får vi tåle, når denne lauparkjærringa for tredje gang hiver seg på Pace on Earth`s "en mil var tredje timme" -eller Ultraintervalchallenge, -som det heter nå
og løpsrapport fra 2014 her. Finisher Team of Lillebælt Halvmarathon 2016. Lørdag 7. mai stod maken og meg på startstreken til Lillebælt Halvmarathon for andre gang
Når man vil skrive løpsrapport etter å ha gjennomført "Norges Tøffeste Fjelløp". En rask skumming på nett der det fins løpsrapporter liggende av meritterte og erfarne ultraløperes erfaring og opplevelse av dette løpet, burde ha skremt meg så langt vekk at jeg for all framtid burde fortrengt tanken, tvertimot pirret det bare nysjerrigheten enda mer
Kommentarer
Logg inn eller Registrer deg for å skrive en kommentar.